Douro dalen
Douro dalen er den populære betegnelsen på portvinsdistriktet Douro Vinhateiro, som strekker seg fra byen Mesäo Frio 80 km øst for Porto til grensen til Spania. Douro dalen er verdens eldste vindistrikt, med statskontrollerte viner fra 1756, under markien de Pombal. Datidens Douro svarer til våre dagers underdistrikter Baixo Corgo ved Regua og Cima Corgo rundt Pinhäo. Det tredje, Douro Superior i øst, kom først med på 1800 tallet. I dag deler 33.000 vinbønder 38.500 ha vinmarker. Et hav av småbruk, men også store gårder, quintas. Portvinshuset Symington eier 600 ha vinmarker, Mateus firmaet SOGRAPE 450ha og Ramos Pinto 360ha. Årlig produseres ca. 165 millioner liter vin. Halvparten blir til portvin, fra planter på skifergrunn. De vanlige vinene kommer normalt fra vinplanter som vokser i granitt. Men the Douro Boys har overrasket med bordviner lagd på de beste «skiferdruene». I stil med kultvinen Barca Velha, lansert i 1952.
Vinmarker styrter ned mot Douro elven . Douro distriktet er både vilt og ekstremt oppdyrket. Det begynner grønt og tilforlatelig rund Mesäo Frio, 80 km fra Porto. Men øst for Peso da Regua blir åsene øde og barke. Jernbanestasjonen i Pinhäo ligger midt i et landskap med bølgende vinmarker. Lenger øst, blant nakne skiferfjell, virker vindyrkingene mere tilfeldig. Dette er Douro Superior, det distriktets beste viner lagers. Området ligger imidlertid så langt fra allfarvei at det ikke ble skikkelig fart på druedyrkingen før på 1990 tallet.
I 2001 kom Douro distriktets kjerneområder med på Unescos liste over verdens kulturarv. Mange vingårder har åpnet dørene bor besøk og innredet ferieboliger. Aldri har det vært så mange tilbud om cruise og båtturer på Douro elven gjennom det betagende landskapet. Og restauranter som har forstått at druer ikke bare handler om portvin. De vanlige vinene har også fått et kvalitetshopp. Årsaken til det er The Douro Boys, noen yngre ønologer og vingårdsier som lager den ene mirakelvinen etter den andre.
Program
Dag 1 – Oporto 28.08.2024
Dag 2 – Oporto-Leverinho- Règua
Dag 3 – Règua-Pinhäo- Vega de Teron
Dag 4 – Vega de Teron – Barca D ‘Alva
Dag 5 – Barca D’Alva – Ferradosa – Pinhäo
Dag 6 – Pinhäo – Folgosa – Règua – Oporto
Dag 7 – Oporto
Dag 8 – Porto
Azulejos
Det var araberne som brakte med seg sin ide om å dekke vegger, gulv og himlinger (tak) med fliser til Portugal og Spania. Ordet «azulejo» kommer fra det arabiske al-zulecha som betyr «liten stein».
Fra 16 århundre begynte Portugal å produsere sige egne dekorative flier. Meningen med bruken av fliser, er at det er letter å holde rent, lite vedlikehold og gir en avkjølende effekt. Kirkene brukte dem allerede i 17 århundre, da stgore azulejo paneler ble brukt som interiør for å vise religiøse scener fra livet til helgener. På samme tid fikk velstående familier i Portugal laget store paneler i sine hjem eller kapeller som viste krigshandlinger, jaktscener eller fantastiske bilder inspirert av fortellinger fra sjøfarernes opplevelser.
Sent i 17 århundre hadde de blå og hvite flisene fra Holland (som hadde tatt det fra Kina) stor innflytelse, særlig blant aristokratiet. I dag er de blå og hvite flisene fra Barokk-tiden de fineste.
I 18 århundre var det ingen land i Europa som produserte så mange fliser for de forskjellige formål og forskjellige design som Portugal.
I midten av 19 århundre ble britisk teknologi innlemmet i masseproduksjonen av azulejos.
Flisen gav en og isolasjon, beskyttelse mot regn og brann, og var mer holdbar enn malerier. På denne måten dukket de opp på butikkvegger, fabrikker og også hos beskjedne innbyggere.
Kork
Portugal er vedens første korkprodusent og har 50% av verdens totale korkproduksjon.
Ca. 720.000 hektar land i Portugal er dedikert til dyrking av kork-eiketrær. Den Portugisiske økonomien har alltid hatt et umåtelig bidrag fra korkindustrien med opptil 70% eksport. Det er estimert at 16% av de totale utlands-inntektene kommer fra eksport av kork. Hovedimportører er Tyskland, USA og UK.
Kork blir brukt i byggeindustrien, biler, militær- og romfartsindustri, skotøy og lærgods, kjemikaliekomponenter i farmasøytisk industri og det mest viktige: kork i vinflasker. Korkull er også brukt i madrasser og puter.
Det ideelle middelhavsklimaet i Portugal har stor innflytelse på veksten av korkreiketrær. Trærne kan bli 150-200 år gamle og 29 m. høye.
Korkeik er et eviggrønt ektere som vokser i varierte deler på det afrikanske kontinenter og i sør-vest Europa.
Barken på korkeiketreet er ujevn, har og ekstrem tykk og er kjent som kork, og det er denne som blir høstet i Portugal hvert 9 år. En betydningsfull grunn for den gjentatte rikelige produksjonen av kork er, at med det samme korken er fjernet fra treet, begynner en ny avlegge å gro igje. Slik fortsetter en ny produksjon. Det er forbudt å kutte ned korkeiketrær uten tillatelse fra skogdepartementet. >Det tar 25 år før den første korken fra baken kan høstes.
Portvin
Navn | Beskrivelse |
White | Portvin fra grønne druer. Gylden, finnes i søte og tørre utgaver. De tørre utgave brukes som aperitiff og er dessverre vanskelig å oppdrive i Norge. |
Ruby | Yngste type portvin, kun lagret tp-tre år på fat. Laget av simplere druer av skiftende kvalitet. |
Tawny | Har vært lagret i mange år på fat, og er oftest en blanding av flere årganger. De viktigste kategoriene er 10, 20, 30 og 40 år gammel. Dette er riktignok kun et gjennomsnittstall og henviser mer til stilen nøyaktig lagringstid. Rødbrun i farge mens de eldste er brunere. |
Colheita | Årgangsmerket Tawny fra et spesielt bra år, lagret minst syv år på fat. |
Vintage | Portvin fra et enkelt år, lagres i kort tid på fat. Modner videre på flaske og kan gjerne lagres i flere titalls år. Mørkere på farge en Tawny. |
Late bottled vintage | Også fra en årgang, men vinen lagres lengre på fat en vintage portvin. Den er derfor oftest drikkeklar når den kommer på markedet. |
Vintage Character | Finere Ruby, lagret fire-fem år på fat. Denne termen er nå forbudt å bruke. |
Règua
Etter et interessant og herlig møte med Porto skal vi nå til Regua – selve «hovedstaden» i Douro dalen, en by som ble til pga portvinsindustrien. Her finnes også hovedkvarteret til portvinsinstituttet IVDP og vinbøndenes Club Casa do Douro.
Her ble de første rabelo båtene lastet med hetvin til havnebyen Porto på 1600 tallet, og her skapte Pombal monopolfirmaet Companhia Geral, som i 1756 gjorde Douro dalen til et kontrollert vindistrikt, 180år før de franske AOC-ene!
I dag ruller portvinene til Gaia i store tankbiler.
Peeso da Regue er fortsatt sentrum for vindistriktet.
Dourodalenn er verdens eldste vindistrikt, men statskontrollerte viner siden 1756, under markien de Pombai. Datidens Douro svarer til våre dagers underdistrikter Baixo Corgo ve Regua og Cima Corgo rundt Pinhäo. Det tredje, Douro Superior øst, kom først med på 1800 tallet.
I dag deler 33.000 vinbønder 38.500 ha vinmarker. Et hav av småbruk, men også store gårder, quintas.
Portvinshuset Syminton eier 600 ha viinmarker, Mateus firmaet SOGRAPE 450 ha og Aramos Pinto 360ha.
Årlig produseres ca. 165 millioner liter vin. Halvparten blir til portvin fra planter på skifergrunn. De vanlige vinene kommer normalt fra vinplanter som vokser i granitt.
The Douro Boys har overrasket med bordviner laget på de beste «skiferdruene», i stil med kultvinen Barca Vetha som ble lansert i 1952.
I 2001 kom Douro distriktets kjerneområde med på Unescos liste over verdens kulturarv.
De vanlige vinene har også fått et kvalitetshopp. Årsaken er The Douro Boys, noen ønologer og vingårdseiere som leger den ene mirakelvinene etter den andre.
England forbød import av fransk vin fra 1675-1685 og deretter under den spanske krigen fra 1702-1714.
En av de viktigste personer i historien om Douro og Portvin er Joseph James Forrester, født i England i 1809. Han var nevø av en rik portvinskjøpmann. Han kom til Porto som en ung mann, ble forelsket i elver, regionen og dens måte å reformerer portvinshandelen. Han studerte vin og laget kart over Douro dalen.
Kongen titulerte ham baron i 1885.
Vin har blitt produsert i dalen i mer enn 2000 år, mens portvinen har ikke eksistert lenger enn 17 århundre da bitene kom.
Vila Real
Vila Real er provinshovedstaden i den ytre delen av Tras-os-Montes, slik Braganca er for den indre.
Diego Cao (1450-86), som oppdaget store deler av Afrikas kyst og var den første som kom til Kongo elvens munning, var fra Vila Real, og hans hus står her fortsatt og er satt i god stand. Byen ligger malerisk til i en skråning ned mot elven Gorgo, munner ut i Douro. Vila Real («Kongsby») med sine rundt 25.000 innbyggere er en viktig by for portvinshandelen, og her produseres også blant annet keramikk.
Katedralen var egentlig kirke for et dominikanerkloster som kong Joâ I grunnla i 1427.
Et par km øst for Vila Real ligger det ærverdige vingodset Mateus. I Norge kjenner vi vinen Mateus Rose. Denne har i lang tid vært et populært merke fra en av Portugals største vinprodusenter, Sogrape. Tidligere produserte man den i Vila Real området, men i dag fremstilles den også i andre deler av landet, selv om slottet stadig er avbildet på flasken.
Mateus er en av de vakreste og meste storslåtte herregårder i Portugal. Den ble bygget midt på 1700 tallet, og er et av arkitekten Nicolau Nasonis hovedverker. Godset regnes dessuten for å være absolutt hovedverk i portugisisk barokk. Og ikke bare er slottet vakkert, men det omgis av en stor og flott park, og foran hovedinngangen ligger en stor dam. I dg er det en ideell stiftelse fro fremme av kultur og kunst som holder til her.
Dammen, et speil av vann, ble bygget i 1950 årene. Kastanjetrærne og eiketrærne ble plantet i 1960 årene, og sammen med slottet speiler de seg vakkert i dammen.
Skulpturen som sover i vannet ble laget av Joâo Cutileiro i 180, er nå en del av imagen til slottet.
Casa Mateus
Trærne rundt den hvite bygningen er blitt høyere siden etiketten til den kjente vinen Mateus Rose ble tegnet. Men ellers ser stedet ut som på de dråpeformede flaskene. Muntre små tårn pryder hovedbygningen, og hager er som hentet fra Alicxe i eventyrland. Men hva er forbindelsen mellom rosevinen og slottet? I dag ikke annet en etiketten. De første Mateus rosene fra 1942 ble imidlertid laget på druer herfra. Det begynte med en middag, hvor den nåværende Mateus grevens bestemor solgte druene sin til Fernando van Zeller Guedes’ vinfirma. Selvsagt kunne han få bruke et bilde av familiegodset på – ja, hva med flaskene? En portugisisk feltflaske fra første verdenskrig kom på bordet. Et skikkelig blikkfang, og det var begynnelsen på historien om verdens mest populære merkevarevin. Etter krigen vokste salget av Mateus til en million flasker i uken. Og firmaet til Guede ble Portugals største vinfirma, SOGRAPE, som i dag eier portvinshusene Ferreira, Offley-Forrester og Sandeman.
Men ingenting forstyrret freden og roen på det gamle familiegodset, som ble oppført på 1700 tallet mad Nasoni som byggmester. Det er en slags barokk utopi med et mylder av slanke tårn som gir stedet et fortryllende skjær. Hager med veltrimmede hekker og labyrintstier. Hovedbygningen er et møte med hverdagen i en adelsfamilie fra 1700 og 1800 tallet. Solide spisebord og skatoll prydet med kinesisk porselen. Familien Sousa Bothelo de Albuquerque er resultatet av ekteskap mellom flere godseierslekter helt siden 1600 tallet, blant annet representert med en guvernør i Basil på midten av 1700 tallet. Biblioteket rommer en privat utgave av nasjonaldikteren Camöes Os Lusiadas, med originale kobberstikk av Fragonard trykt hos Diot i Paris og forært til venner og bekjente, for eksempel tsar Aleksander av Russland. Her er også utstilling av brev fra Fredrik den store, Wellingto og Talleyrand.
Selvfølgelig har Mateus eget kapell. En barokkbygning der man kan hilse på St. Markus, et inntørket lik fra katakombene i Roma.
Salamanca
1.9
Vi er kommet til den spanske grensen.
Ombord ble vi ønsket velkommen til Spania med et forrykende flamenco-show!
En dagstur til Salamanca tar ca. 2 timer.
Her besøkte vi de 2 flotte katedralene fra 12. og 16. århundre og universitetet fra 13. århundre. I katedralen kan man se sprekker i veggene etter jordskjelvet fra 1755 i Lisboa!
Byen blir kalt for «den gylne byen», fordi den historiske gamle bydelen med deler av bymuren er bygget i sandstein. Når solen skinner på dem, ser bygningene ut som gull.
Her finnes også en 2000 år gammel bro, som ble bygget av romerne. Av de 26 buene, er 15 intakte.
Midt i byen finner vi Plaza Mayor, byens hjerte og den vakreste i Spania!
En nydelig by som bør besøkes!
Salamanca er en spansk by som ligger i delstaten Castilla y Leon i det nordvestre Spania. Byen ligger i provinsen Salamanca som grenser til nabolandet Portugal.
Universitetsbyen har vel 160.000 innbygger. Det er den tredje største byen i Castilla y Leon, etter Valladolid og Burgos. Til tross for nærheten til Portugal har innbyggerne i denne byen ord på seg for å snakke den reneste spansken. Av den grunn er byen blitt populær blant språkstudenter som ønsker å lære seg spansk i Spania. Det spanske tungemålet i Salamanca avviker svært lite fra offisielt spansk.
Byen ble grunnlag en gang for rundt 2400 år siden av folkegrupper som snakket et keltisk språk. Salamanca har gjennom historien blitt styr av ulike riker, deriblant det romerske. Akkurat som resten av Spania, er den historie preget av krig og var meget preget av den spanske borgerkrigen på midten av 1900-tallet da Franco hadde sin regjering i byen.
Ved universitetet i Salamanca oppsto den såkalte Salamancaskolen i løpet av 1500- tallet som fikk avgjørende betydning for rettsfilosofien. Det har blitt hevdet å ha grunnlagt den økonomiske vitenskapen, folkerettsprinsippet om suverenitet og kontraktualismen, alle betydningsfulle begrep i det moderen samfunnet. Unviersida de Salamancea ble grunnlagt allerede i 1218 av kong Alphons, og er det eldste universitetet i Spania. Universitetet har 16 fakulteter og er lokalisert i forskjellige deler av det sentrale Salamanca. 30.000 studenter, hvorav 663 går på internasjonale programmer.
Den hellige Johannes Gonzalez de Castrillo (sp: Juan) ble født rundt 1430 i San Fagun nord for Valladolid i kongeriket Leoni Spania. Han ble skytshelgen for byen og bispedømmet Salamanca; for augustinerne. Han skal også ha utført mirakler mens han levde, angivelig til og med vekket opp døde. Et slik mirakel skjede i Salamanca d et lite barn falt i en brønn. Innbyggerne prøvde alle muligheter, men de klarte ikke kå redde barnet. De sendte da bud på Johannes som kom til stedet, la taubeltet sitt på brønnens steinvegg og ba om at vannet ga barnet tilbake. Da steg vannet i brønnen opp til bakkenivå med barnet trygt flytende oppå. Johannes døde 11.juni 1479 i Salamanca. Hans relikvier er bevart i et helgenskrin i katedralen, han er også skytshelgen for byen.
Iberer er navnet på oldtidsbefolkningen på den iberiske halvøy som antas hovedsakelig å ha bodd ve østkysten. De omtales på et tidlig tidspunkt i greske skrifter. Det stiftet bekjentskap med fønikere som drev sjøfart. På et ganske tidlig tidspunkt i greske skrifter. De stiftet bekjentskap med fønikere som drev sjøfart. På et ganske tidlig tidspunkt ble området befolket med keltere. Ibererene og kelterne opptok hver sin del av landet; kelterne holdt i området mot nord og vest og Ibererene i området mot sør og øst. Noen av ibererne blandet seg også med kelterne og ble det som kalles keltiberianere. Ibererne dannet flere kongedømmet. Med tiden ble landet erobret av romerne. Iberiske språk, som vi vet lite om i dag, har ikke kunnet knyttes slektskapelig til noe annet språk. Det døde ut etter hvert som det ble erstattet av latin under Romerrikets styre.
Plaza Mayor – er byens travlae hjerte. Plassen ble påbegynt i 1720 etter planen fra Alberto de Churriguera. Østfasaden ble ferdig i 1733 og nordsiden sammen med Rådhuset ble ferdig i 1755.
På østsiden er Pabellon Real, eller Den kongelig Paviljong, en stor semisirkulær hvelving og balkong ved inngangen til Calle Toro. Herfra fulgte kongen og dronningen tyrefektingen som ble holdt på plassen.
St. Martin kirken ligger på Plaza de Carrillo, grunnlagt i 1102 av Don Martin Fernandes, lederen ab nybyggerne fra Toro som skulle gjøre Salamanca populær igjen- Hovedbygningen ble bygget i andre halvdel av 12 århundre og tidlig i 13 århundre. Den komplette restaureringen ble forsinket etter en kollaps i 18 århundre og ødeleggelsen av altertavlen etter en brann i 1854.
Casa de las Conchas – Skjellhuset – ble utført i 1493 av Rodrigo Aras de Maldonado, en ridder fra Santiago. Dette er det mest kjente og kjære bygget i Salamanca. Over 300 skjellsymboler fra pilgrimsferder til Santiago pryder fasaden. Grunnen til dette skyldes at Rodrigo var medlem av en orden i Santiago.
Clerica er det største arkitektoniske syn i byen. Den er bygget opp som en kirke, to stor e paviljonger som hovedsakelig ble brukt av prester og studenter, et kloster (et annet kloster ble totalt ødelagt i uavhengighetskrigen mot Spania), og flere forskjellige bygninger.
Guimaraes
Guimaraes er en by og kommune i distriktet Braga og provinsen Minho. I kommunen bor 152.309 mennesker, I byen litt over 52.000 innbyggere. Det har bodd mennesker her siden 9 århundre, da i Vimaranes, sannsynligvis oppkalt etter Vimara Peres. Byen er universitetsby. Provinsen Minh dekker området mellom elvene Douro i sør og Minho i nord. På 100 tallet f.Kr. erobret romerske legioner området, innførte vindyrking og bygde et nettverk av veier. Bymuren ble delvis revet på 1800 tallet.
Det historiske senteret står på Unescos verdensarvliste (2001). I 2008 ble byen rangert som den nest beste levelige byen i Portugal. Den er også den minst forurensede byen i landet. Guimaraes var Europeisk kulturhovedstad sammen med Marbor, Slovenia i 2012. Byen ble valg som en av 41 steder man børe til av New York Times i 2011.
Guimaraes er historisk riktig ifm grunnleggelsen av Portugal, og blir ofte kalt fødebyen til Portugal som nasjon, eller «vuggenes by». De fleste mener at landets første konge, Afonso Henriques, ble født her. Det var også her slaget i San Mamede (1128) ble utkjempet, som samlet Portugal til et rike. Regionen fikk en betydelig posisjon på 1100 tallet under Afonso Henriques. I 1128 ble politiske og militære samlinger holdt i byen, som da førte til uavhengighet og opprettelsen av et nytt Portugal. Som et minne om dette ble det skrevet «Portugal ble født her» på et av tårnene på byens gamle bymur.
Det er gjort funn av en stein i Caldas das Taipas, dedikert til keiseren Trajan, som betyr at det var en romers bosetting her.
Catelo de Guimaraes
Borgens store borgtårn er omgitt av 8 krenelerte tårn som dominerer horisonten. Borgen ble bygget for å motstå angrep fra Maurere og Normannere på 900 tallet, og ble utvidet av Henrik av Burgund 200 år senere. Ifølge historien va den fødestedet til Portugals første konge, Afonso Henriques. Døpefonten der han skal være døp, oppbevares i det lille romanske kapell, Sâo Miguel i den vestlige enden av borgen. En statue av ham står foran hertugpalasset.
Paco dos Duques – hetrugpalasset
Den burgundske stilen til Paco dos Duques, som ble bygget på 1400 tallet av Dom Afonso (første hertug av Braganca), gjenspeiler smaken han fikk på sine reiser i Europa. Palasset ble ikke brukt lenger da Braganca familien flyttet til Cila Vigoca. Under Salazar diktaturet ble det i 1933 pusset opp som offisiell residens for presidenten. I et lite museum i palasset, er det utstilt overdådige persiske tepper, flamske gobeliner og malerier, som det imponerende «Påskelammet». Med vanlig hyllest ti landets maritime bragder, imiterer kastanjetaket i bankettsalen skroget til en portugisisk karavell med kjølen i været.
Grevinne Mumadona Dias fikk i det 12 århundre bygget et kloster i den nedre bydelen, «Villa Baixa». På samme tid beordret hun at et slott ble bygget på høyden, kjent som «Vial Alta» – den øvre byen, for å beskytte folket. For å forbinde disse bydelene ble Rua de Santa Maria bygget. Klosteret ble et berømt pilegrimssted. En statue av henne står foran Tinghuset i byen.
Lamego
Vi er tilbake i Porto etter en flott seilas på Douro-elven og Dourodalen.
I går besøkte vi den vakre middelalder-byen Lamego.
Byen er bl.a. kjent for sin pilgrimskirke, hvor sanne pilgrimere må «klatre» på knær opp 668 trappetrinn! Utsikten er vakker på toppen og også på nedsiden. Vi valgte å gå nedover!
I et kapell inne i kirken står jomfru Maria med sitt diende Jesus-barn på armen.
Det er ganske spesielt i en katolsk kirke!
Vi har også kjørt vin-ruten, hvor vi fra et punkt kunne bivåne den enorme utsikten til Douro-dalens 250 000 ha med druer som drives av ca. 40 vingårder!
Vinsmaking på en quinta (vingård) er en del av opplevelsen underveis!
Lamgeo ligger 13 km. Sør for Douro, i en dal omringet av bakker. Stedet var okkupert i tur, først av keltere, så romerne, barbariske innvandrere fra Arabia, ble tatt tilbake av kristne styrker i 11 århundre. Jordbruket var og er fremdeles grunnlaget for velstanden. Lamego ble kjent for den søte vinen, nå også for sprudlende viner, populær over hele Portugal. Den gamle festningen med gamle porter i hver ende av hovedgaten, Rua do Castelingho, og restene av slottet fra 13 århundre ligger nord i byen.
Lamego er en fredelig provinsby, men har en spesiell plass i portugisernes hjerte. Her skal visstnok Afonso Henriques ha blitt kronet til Portugals første konge i 1143. Seremonien skal ha funnet sted i Almacave-kirken (Rua des Cortes), som imidlertid børst ble bygd på slutten av 100 tallet. Og merkelig nok dukket nedtegnelsene o hendelsen først opp i 1641, da Portugal nok en gang løsrev seg fra Spania. Omstendighetene rundt kroningen av Henriques er uklare. Afonos Henriques’ pleiefar om mentor, Egas Moniz var godseier ved Lamego. Kanskje har han kalt vennene sine sammen for å støtte opp om den unge kongekandidaten?
Mange år senere fikk to unge engelskmenn i Lamego seg en behagelig overraskelse. En lokal abbed serverte rødvin blandet med sprit. De kjøpte hele lageret, og i 1678 ble de første tønnene priest’s port skipet fra Porto til England. Det var begynnelsen på portvinseventyret. Fremdeles lever Lamego av vinene sine. I nord av de såkalte vinhos de Cister (cistercienservin) fremstilt etter champagnemetoden. I sør har byen et bein i Douro distriktet.
Senhora dos Remedios
En lang alle fører til Portugals vakreste rokokko kirke, som er dekorert med blå og hvite azulejos. Men før man kommer så langt, må man gå opp en trapp med 686 trinn i ni terrasser, med steindekorasjoner og skulpturer. Det er en botstrapp. Under Remedios festen i september går mange opp trappen på knærne. De får lettet samvittigheten sin, takket «Medikamentenes» Maria, og som bonus kan de nyte en formidabel utsikt over Lamego og Sør Douros grønne vinskråninger.